"Oslo's beste massasje"
-Live, 40 år

FAGPRAT: Ryggsmerter

Skrevet av Kjetil Prestesæter

Ryggsmerter er en av de vanligste plagene i befolkningen, og en av de vi møter oftest på massasjebenken. Her kan du lese om forskjellige typer ryggplager, årsaker og behandling.

FAGPRAT er en serie artikler hvor vi går grundig gjennom forskjellige vanlige plager. Det gir deg mulighet til å lære mer om kroppen og ta godt vare på den.

Hva er korsryggsmerter?

Med korsrygg mener vi vanligvis ryggen mellom ribbeina og hoftene. Smertene kan stråle ned i setet og låret, og noen ganger i lysken. Korsryggsmerter kan være akutte eller kroniske (varer mer enn 12 uker). De som lett får tilbakefall og sliter med ustabil rygg blir også betegnet som kroniske. Akutte korsryggsmerter kalles ofte kink, hekseskudd eller lumbago.

Ryggsmerter Golf

Ryggsmerter kan skyldes gjentatt belastning eller plutselig overbelastning.

Ryggsmerter kan oppstå plutselig eller over tid

Korsryggsmerter oppstår ofte plutselig i forbindelse med belastningssituasjoner. Andre ganger kan symptomene komme gradvis. En sjelden gang kan det oppstå akutte og sterke smerter ved helt uskyldige belastninger. Da har man gjerne merket noe ubehag som har bygget seg opp i en periode først.

Faresignaler ved ryggsmerter

Korsryggsmerter kan i noen tilfeller skyldes alvorlig sykdom, og ved mistanke bør lege kontaktes raskt. Tegn på dette kan være:

  • Morgenstølhet som varer i mer enn en time.
  • Smerter som ikke avtar ved ro.
  • Vekttap, feber og redusert allmenntilstand.

Undersøkelse og vurdering

Individuell vurdering er en forutsetning for vellykket behandling. Massøren kan ofte, på grunnlag av samtale og undersøkelse, konstatere at smertene skyldes enkle mekaniske funksjonsfeil som lar seg behandle. Om nødvendig henvises klienten til lege for medisinsk diagnose.

Trening og ryggsmerter

Kroppen er laget for å være i aktivitet, og normalt bør vi alltid styrke stabiliserende ryggmuskulatur. Men det er aldri klokt å trene med mye smerter. Har du veldig vondt kan det lønne seg å vente til årsaken til smertene er funnet og behandling er i gang. Da vil du få råd om hva slags aktivitet som passer.

Gode råd for en vond rygg

  1. Uansett hva slags ryggsmerter du har bør du kontakte en terapeut raskt – tid er en viktig faktor for vellykket behandling. En erfaren massør vil raskt finne årsaken til dine plager.
  2. Legg gjerne en ispose eller noe annet kaldt på det vonde området ved akutte tilfeller – det lindrer smerten.
  3. Hvis du blir bedre av å være i bevegelse er det fint å gå og stå. Sitt minst mulig.
  4. Blir du verre av å bevege deg, så hold deg i ro en stund. Bruk gjerne lette smertestillende midler for å komme deg gjennom dagen uten å provosere mer smerte. Da slipper du at musklene knyter seg unødvendig mye, og du unngår kanskje kroniske plager.
  5. Pass på holdningen din når du løfter eller sitter. Overkroppen bør være oppreist med en liten svai nederst i ryggen.

Vanlige årsaker

Det er ofte mer enn en årsak til vondt i ryggen. Massasjeterapeuter er godt kjent med forskjellige korsryggplager og vil i løpet av en undersøkelse kunne gi deg svar.

Triggerpunkt Piriformis Ryggsmerter

Triggerpunkter i setemuskelen piriformis gir strålesmerter nedover låret og kan misforstås som isjias.

Muskelspenninger, muskelknuter og triggerpunkter

Hvis musklene i rygg eller sete er spente over lang tid vil de fylles med melkesyre som gir verkende smerter. Det kan også utvikles harde spenningsområder, gjerne kalt muskelknuter, som blir ekstra ømme å ta på.

Noen ganger stråler smerten ut fra knutene til andre områder og da kaller vi det triggerpunkter. De kan gi ilende smerter og vage fornemmelser av krafttap, nummenhet, prikking og kulde. Triggerpunkter bør behandles raskt!

Strålesmertene kan mistolkes, og det er spesielt vanlig når det gjelder isjias (musearm er også en vanlig feildiagnose ved triggerpunkter i skulderblad eller nakke). Det er viktig å gå til en erfaren terapeut som forstår problemet og ikke behandler feil område.

Nedsatt bevegelighet, skjev holdning og muskulær ubalanse

Dårlige eller statiske arbeidsstillinger kan gi feilbelastning. Den stabiliserende muskulaturen rundt ett eller flere ledd kan bli for svak eller skjevutviklet, og man kan få betydelige forskjeller i spenningstilstanden og styrke mellom den ene siden av kroppen og den andre.

Lite fysisk aktivitet kan gi for lite belastning til at musklene vedlikeholdes. Over tid kan ledd og tilhørende muskulatur stivne. Dette kan forårsake smerter og spenninger i tillegg til kompensasjoner i andre kroppsdeler. Nedsatt bevegelighet kan også komme som følge av sykdomsprosesser (for eksempel slitasjegikt og leddgikt) eller skader.

Musklene er omgitt av bindevevshinner som over tid kan endre form og bli rigide og hindre musklenes normale smidighet. Dette kan forårsake kroniske holdningsforandringer, innskrenket bevegelighet og etter hvert smerter og ubehag hos en del pasienter.

Betennelse / inflammasjon

Betennelsesreaksjon skjer i vevet som følge av en akutt eller kronisk irritasjon. Det kan gi hevelse, varme og ømhet. Betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). De fleste betennelser går over av seg selv, og bør ikke provoseres med trening eller direkte behandling.

Smerten fra betennelsen kan få omliggende muskler til å spenne seg. Det kan være gunstig å behandle disse for å opprettholde normal bevegelighet og holdning, slik at det ikke utvikles sekundære problemer.

Forkalkninger

I rygg- og nakkesøylen forårsaker forkalkninger som regel ikke smerte og har normalt liten betydning. Likevel vil trang spinalkanal på grunn av forkalkninger før eller senere forårsake smerte og nedsatt funksjon. Dette forekommer vanligvis i korsryggen, men kan også i nakken. I korsryggen forårsaker det smerter i bena som øker når man går.

Benlengdeforskjell

De fleste har en liten benlengdeforskjell uten at det forårsaker symptomer, men større forskjeller kan gi spenninger og plager. Noen ganger kan benlengdeforskjellen skyldes stram muskulatur i bekkenet. Da kan bekkenfunksjonen og benlengden normaliseres ved å behandle musklene med massasje og andre teknikker.

Ryggsmerter Prolaps Skiveutglidning

Hvis ryggskiven sprekker eller hovner opp, trykker den på nerven og gir smerter. Vanligvis går dette over av seg selv uten operasjon.

Isjias, prolaps og protrusjon

Når skiven mellom ryggvirvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Store prolapser må noen ganger opereres bort.

Nesten 50% av befolkningen opplever prolaps uten at dette forårsaker smerter. Protrusjon er når skiven er hoven og trykker på nerveroten. Det gir samme symptomer som små prolapser.

Ofte er det den store isjiasnerven som blir klemt, og det kan gi strålesmerter nedover hele benet, i setet og i korsryggen. Vi sier gjerne at man har isjias.

Både isjias, protrusjon og små prolapser går over av seg selv uten behandling, men det tar tid og gir en del smerter underveis. Moderat fysisk aktivitet er fint, og behandling av omliggende muskler sikrer god bevegelighet, lindrer smerter og forebygger kroniske muskelplager.

Falsk isjias (!)

Spenninger i setemusklene, spesielt piriformis, kan gi isjiaslignende symptomer, og vi kaller det falsk isjias. Det behandles enkelt med massasjeterapi og tøyning, og går fort over. Det er svært viktig gå til en terapeut som forstår forskjellen, slik at du ikke blir gående lenge med smerter og bekymring over at du har en ryggskade – som ikke er der!

Leddslitasje

Slitasje i rygg- og nakkesøylen er som regel ufarlig, men kan i enkelte tilfeller være opphav til smerte eller annet ubehag.

Slitasje i hofteleddet vil over tid gi sterkt nedsatt bevegelighet og vesentlige smerter. Den eneste virksomme behandlingen er operasjon, men symptomer kan lindres med muskelbehandling og smertestillende midler.

Psykosomatiske plager

Følelser påvirker både nervesystemet og hormonbalansen. Stress, angst og sinne kan forårsake store spenninger i rygg og sete. Disse spenningene kan bidra til mange av plagene som er nevnt over. En vellykket behandling inkluderer ofte livsstilsendringer som legger til rette for mer sinnsro og harmoni. Klassisk massasje gir avslapning i mellomtiden, og gjør det lettere å gjennomføre endringer.

Behandling

Det er vanlig å kombinere flere at følgende teknikker i et behandlingsopplegg. Behandlingen tilpasses klientens tilstand og utvikling, og styrer mot et mål som oppleves som realistisk av både klienten og terapeuten. Vellykket behandling av ryggsmerter tar tid, og det er viktig at både klient og terapeut er tålmodige og lar kroppen få tid til å justere seg i eget tempo.

En serie på 6-12 behandlinger á 60 minutter massasjeterapi må regnes som et minimum, kombinert med egentrening og eventuell livsstilsendring.

Forskning har vist både at massasje er effektivt mot ryggsmerter og at effekten øker med dosering og hyppighet.

Ryggsmerter Triggerpunkt

Dyp massasje og triggerpunktbehandling fjerner spenninger og smerter i ryggen.

Triggerpunktbehandling

Når man trykker på aktive triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Da blir det tydelig hvor problemet sitter. Vanlig behandling er å presse relativt hardt på triggerpunktet til smerten avtar, og deretter tøye muskelen. Dette kan gjerne gjentas 3-5 ganger for hvert punkt, og følges opp med ny behandling annenhver dag.

Posisjonell frigjøring

Dette er en effektiv og behagelig behandlingsmetode for å lette både kroniske og akutte muskelspenninger med mye smerte. Den anspente muskelen holdes i den stillingen som gir mest smertelindring, oftest i forkortet stilling (det motsatte av tøyning). Terapeuten kan eventuelt også stimulere muskelen i denne posisjonen.

Muskulering / Dypvevsmassasje

Dyp, langsom massasje langs muskelfibrene i kombinasjon med tøyning av muskulaturen. Fungerer bra på muskler som er stramme men ikke så ømme. Behandlingen fjerner spenninger som har bygd seg opp over tid, og øker bevegeligheten.

Klassisk massasje

Myke hudgrep og vennlig knaing av musklene balanserer både nervesystemet og hormonutskillelsen. Det gir mindre spenning og stress i kroppen og gjør at musklene kan slappe av. Da øker blodsirkulasjonen og utrensingen av avfallsstoffer, og smertene blir mindre. Hvis stress og sterke følelser er en del av din hverdag kan en slik behandling også hjelpe på ryggsmerter.

Medisinsk treningsterapi

Dette er en spesifikk form for trening som gjøres etter at smertene er borte og normal funksjon er gjenopprettet. Treningen bedrer kroppsholdningen og styrker stabiliserende muskulatur. Dette er et viktig tiltak for å forebygge nye plager og forhindre tilbakefall.

Medikamentell smertebehandling

Noen har nytte av å ta smertestillende og/eller betennelsesdempende midler som en del av behandlingen. Et grunnprinsipp innen smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

Ryggplager Yoga Mindfullness

Yogaøvelser kan ha god effekt på muskelspenninger, og samtidig roe sinnet og dempe stress.

Yoga, meditasjon og mindfullness

Yoga er fysiske øvelser med langsom strekk og uanstrengt pust. Øvelsene har en dyp avspennende effekt på kroppslige og mentale spenninger. Over tid opplever mange mindre stress, mindre smerter og bedre søvnkvalitet.

Meditasjon og mindfullness gjør mange mer avslappet og avstemt. Målet er å øke din bevissthet i forhold til deg selv og omgivelsene, slik at du er mer til stede her og nå. Da vil du i mindre grad la deg styre av negative tanker og følelser, og får mindre stress og spenninger i kroppen.

Prøv deg frem og finn øvelser og teknikker som passer for deg. Det er ditt liv!

 

Nøkkelord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,